mai 2013

SLØKKIS I STEIKSOLA



Akkurat nå er jeg kjempeglad for at jeg bor i Bodø! Vi er på 6. dagen på rad med nydelig vær, og har hatt 20 grader siden nasjonaldagen. Jeg benytter såklart anledningen til å slikke sol ute i solsenga, så jeg får litt farge på kroppen og slipper å se syk ut. :-) Deilig!

- xoxo VICTORIA

PUS PASSER PÅ MATMOR



Tror pusegutten vår Buster merker at det er noe som skjer med meg. Han er blitt skikkelig kosegutt, og skal hele tiden ligge på magen og brystet mitt for å kose og sove. Deilige monsen!

- xoxo VICTORIA

NÅR MAN HATER Å GÅ GRAVID...



Før jeg ble gravid hadde jeg bygget opp et bilde av hvordan det kom til å bli når jeg endelig skulle få oppleve å bære frem mitt eget barn. Det skulle bli fantastisk, jeg skulle ikke klage, og jeg skulle nyte hver en dag av mirakelet jeg skulle få oppleve. Jeg tenkte negative tanker om de som klagde under graviditetene sine, og synes dem var teite som ikke så alt på den lyse siden - dem var jo de heldigste i verden. Vel, jeg har endret mening om det nå. Jeg HATER å gå gravid, og jeg klager ti ganger mer en de fleste. Jeg gleder meg til å bli mamma, og elsker tanken på å snart få hilse på lillegutt. Men jeg hater likevel å gå gravid. Jeg leier ut kroppen min for 9 måneder, blir proppet full av hormoner, og får se kroppen min forandre seg. Strekkmerker, vektøkning, hovne bein, tusen dobesøk, bekkenløsning, kvalme, oppkast, kviser, raserianfall, melkelekasje, kynnere, spark i ribbeina, følelsen av at magen skal sprenges i stykker, hodepinen, melkeintoleransen, null energi, søvnmangel, hormoner i ubalanse, elendig matlyst, verk på de underligste plasser osv. Lista er lang, og jeg kunne sikkert ha fortsatt i evigheter med negativ dritt om graviditeten. Men det som plager meg aller mest er at jeg ikke kan kontrollere hodet mitt selv lengre. I det ene øyeblikket kan jeg ha en bra periode, og plutselig så svartner det, og jeg ser negativt på alt. Jeg kan eksplodere av sinne og klarer ikke se ting klart. Så kan går jeg plutselig over i depressive tanker, hvor alt er forferdelig, og jeg tror verden ville hatt det bedre uten meg. Jeg er virkelig ikke meg selv lengre. Jeg har mistet grepet over tankegangen min, og har ikke kontroll. Så at det "bare er 11 uker igjen", synes jeg er alt for lenge. Skulle ønske tiden gikk fortere, og at dagene ikke gikk i sirup slik som nå. Når han har kommet på utsida blir ting bedre, det er jeg helt sikker på! Tenk så deilig det skal bli å kunne ha kroppen sin for seg selv, slippe all verken her og der, og kunne få tenke klart igjen. Og ikke minst kunne dulle med min egen, velskapte lille skatt! Jeg gleder meg til å bli mamma, men jeg hater å gå gravid!

Jeg blir sikkert skutt, pint, knivstukket, korsfestet og så hengt etter det innlegget her, men en plass måtte jeg få gjøre av lasset mitt.

- Var ditt svangerskap som du drømte om?

- xoxo VICTORIA

Victoria Jensen



Mitt liv - Min hverdag!

~ VICTORIA ~

Design by

Photobucket

hits