Følelser

JEG HATER MANDAGER




Vel, jeg hater mandager. Grunnen til dette er vel at hver mandag skulle jeg vært en og en uke lengre på vei. Men naturen ville tydeligvis ikke dette - ikke for oss. Det er slemt å si det, men jeg er så lei av å se nye statusoppdateringer osv på facebook om folk som er overlykkelige og endelig kan offenliggjøre graviditeter. Det er sikkert kjempebra for dem og alt det der, men jeg klarer ikke se det. Jeg kan ikke glede meg over andres lykke når jeg er så langt fra lykkelig selv. Verden er urettferdig og det gjør skikkelig vondt!



- xoxo VICTORIA

HERE I AM, ONCE AGAIN




Det er tungt å føle at en aldri strekker ordentlig til. Sånn er følelsene mine og tankegangen min for tiden. Jeg spinner rundt i et sort hull. Jeg ber om å få se lyset i tunnelen igjen. Jeg føler at kjæresten min er for bra for meg, og at jeg ikke fortjener han. Null matlyst og kvalme. Er til tider verre enn da jeg var 13 år, veide 15-20kg mindre og hadde en spiseforstyrrelse. Jeg elsker kjæresten min, og han er fantastisk - ingen tvil. Her i gården er det jeg som er problemet. De undertrykte følelsene mine får fram en spenning i meg. Glefser til kjæresten min flere ganger daglig grunnet ting som er mindre enn bagateller. Jeg blir slem når jeg ikke spiser. Jeg er et dårlig menneske.

- xoxo VICTORIA

NÅR HUMØRET GÅR UTOVER ANDRE...




Jeg plages og sliter for øyeblikket. De andre rundt meg merker dette også. Det går ut over dem som står meg nær, og det snurrer rundt i en vond sirkel. Humøret mitt går utover de jeg er sammen med, og jeg stiller andre i dårlig lys. Jeg har det vanskelig. Jeg blir en dårlig venn, en dårlig søster, en dårlig datter, en dårlig mor til Aiko, en dårlig blogger og ikke minst en dårlig kjæreste. Beklager for at mitt humør går ut over dere. Jeg skal bli bedre, jeg skal klare å komme meg gjennom dette. Én dag skal jeg være frisk igjen, og være den Victoria jeg en gang var.



- Går ditt humør utover andre rundt deg?

- xoxo VICTORIA

DET ER TUNGT...




Det er tungt å være der (prøve å være der, hvertfall) for alle andre rundt deg når du så vidt er egnet til å ta vare på deg selv. Når dagene er gråe, og alt virker håpløst. Det er på de dagene jeg sliter skikkelig, og angrer bittert på at jeg sluttet på medisinene mine. Jeg klarer meg ikke selv på slike dager, jeg føler ikke jeg klarer meg. Alt er negativt, og jeg føler meg mislykket og patetisk. En dag håper jeg at jeg skal bli frisk. En dag vil jeg våkne fra dette marerittet.


Time to wake up sleepyhead, this is reality....

Beklager for et sytete innlegg, men dette er virkeligheten. Dette er det ekte livet mitt.

- xoxo VICTORIA

MORE ALIVE THEN EVER




Jeg er i live, mer en noen sinne faktisk. Jeg kan føle godt og vondt igjen. Jeg har følelser. Sterke følelser igjen, og ikke bare sånne likegyldige whatever følelser. Jeg ser igjen. Jeg ser livet i farger, selv om det fortsatt er noen opp og nedturer. Men det er sånn livet skal være - som en berg- og dalbane. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det.



- Har du det bra i livet for tiden ?


- xoxo VICTORIA

DET ER I MOTBAKKE DET GÅR OPPOVER





Ett steg av gangen, så kommer jeg meg ut av denne onde sirkelen til slutt. Fremover skal jeg leve hver dag som at det var den siste. Kose meg med det livet jeg har blitt gitt, og har blitt valgt til å leve. Ett skritt av gangen, dette skal jeg klare.

- xoxo VICTORIA

You can't have a rainbow without a little rain




Jeg føler meg syk, skikkelig syk. Tankene surrer rundt som en karusell i hodet mitt for øyeblikket. Klarer ikke tenke klart. Dem bare surrer, og jeg finner ikke svar. Hjelpløshet. Får ikke sove, får ikke tenke, får ikke leve normalt. Etter oppturer jeg har, så kommer det en skikkelig nedtur etterpå. Hvorfor kan jeg bare ikke holde meg der oppe? Skrev tidligere her en dag at jeg skulle ta to steg fram, så jeg alltid var klar for å kunne ta ett steg tilbake. Men det ble ikke slik. Nå er det ett skritt fram og to tilbake. Vil være normal og se virkeligheten som den er. Jeg vil leve mitt eget liv igjen. Et liv uten forferdelige tanker, et liv uten hjelpløshet, et liv uten antidepressiva. Ett nytt liv...



- xoxo VICTORIA

FORANDRING FRYDER




Jeg har begynt å se positivt på livet mitt igjen. Har begynt å glimte et lys i slutten av den lange, mørke og kalde tunellen. Kanskje er det medisinene jeg går på som gjør det, eller de nye bekjentskapene mine. Jeg er hvertfall på bedringens vei, selv om veien som er igjen er lang. Hvis jeg alltid tar to skritt av gangen, kan jeg klare å gå tilbake et skritt. Det gjelder å alltid være et skritt foran, så jeg slipper å møte slik forferdelig motgang igjen. To skritt frem - et tilbake. Ny leveregel.


- xoxo VICTORIA

LOVE, HATE AND REGRET




Når en prøver å komme over en person du virkelig har elsket, og virkelig var glad i, er det alltid lett å gjøre feil. Store feil som går utover både en selv og den andre parten. En finner gjerne opp en hel masse bullshit og forteller andre dette. For å såre den andre, sette den i dårlig lys, og for å hate den personen mest mulig. En tror at ting blir så mye lettere da, men det en ikke veit, er at savnet bare blir verre. Da må en faktisk levet med hatet, savnet og angeren. Vi er alle mennesker, vi gjør feil - men bare et fåtall tør å innrømme det.


- Hva angrer du på ?

-  xoxo VICTORIA

I'M ALIVE !




Jeg lever foressten enda, selv om bloggen min er veldig død. Jeg har bare ikke motivasjon, og orker ikke legge ut om min psykiske helse i hytt og pine. Vil ikke belaste leserne mine, med mitt personlige syt.

UPDATE:
Jeg er singel, og har vært det ei stund nå. Jeg har ikke noen støtte fra en kjæreste, jeg er alene. Jeg har å klart meg selv, så skal nok klare det denne gangen også.


- xoxo VICTORIA

Sometimes you become speechless




Beklager, men jeg har satt vekk all tid til blogging. Jeg er helt målløs om dagene, og vet ikke hva jeg skal si, skrive eller gjøre. Jeg prøver å finne meg selv igjen. Finne livslysten og få tilbake glimtet i øyet som jeg en gang hadde. Se verden og livet i farger igjen, og ikke skjule meg selv. Få være meg selv igjen, og gi faen i andres meninger. Bare det å ha troen på seg selv igjen, det hadde vært nok. Hvis jeg bare kan klare det - kan jeg klare alt. *Oppgitt*
Grunnen bak dette, er en kraftig depresjon. Jeg innså desverre ikke ting før det var for sent. Så nå går jeg på medisiner i håp om å få slippe dette. Kroppen min takler rett og slett ikke mere. Endelig skal jeg få hjelp, og håper at ting blir bedre. Én dag skal jeg klare å se verdenen som den er.

- Har du noen gang trengt proffesjonell hjelp ?

- xoxo VICTORIA

Victoria Jensen



Mitt liv - Min hverdag!

~ VICTORIA ~

Design by

Photobucket

hits