EMILIAN 4,5 MND

Emilian vokser seg stor, og han har strekt seg 1 cm i uka siden han ble født. Ved fødsel var han 45 cm lang, mens på 4 mnd-kontrollen var han blitt hele 62 cm. Han har også doblet vekta si og vel så det. Ellers er han en blid, fornøyd og kjemperolig guttebaby.

- xoxo VICTORIA

ET LYS ER TENT

Når natten er forferdelig lang og tankene er alle andre plasser enn i senga, så er et tent lys og en kopp varm kakao veldig godt å ha.

- xoxo VICTORIA

VÅR KJÆRE STELLEKOMMODE

Det som blir mest brukt her hjemme, foruten seng, flasker og vogn, er stellekommoden vår. Har bare lagt ut bilder av det før Emilian kom til verden, så tenkte å poste noen nye. Jeg er nemlig veldig glad i stellekommoden vår. Fin og se på men også praktisk!

Stellekommoden, Emilians egne skittentøyskurv og "bleiebøtten" vår (Ja, jeg vet den er ganske full! Den er jo til for å brukes).

Oppå stellekommoden ligger det alltid en engangsmatte fra libero (gutten vår hadde en periode han tisset ved hvert bleieskift), bleier i størrelse 2, våtservietter, bleieposer (veldig kjekke på bæsjbleier, så slipper hele badet å lukte konstant) og inotyol-salve.

Og i øverste skuff ligger diverse andre ting. Kremer, kluter, olje, såpe, våtservietter, bleier, stelleunderlag osv. Kjekt å ha lett tilgjengelig!

- xoxo VICTORIA

LENGE SIDEN SIST!

Nå begynner det å bli utrolig lenge siden jeg har oppdatert noe her inne. Vel, årsaken er at jeg prioriterer helt andre ting. Det er en ny sjef i huset som krever sitt, og ikke har jeg lyst til å bruke "fritiden" min til å sitte å oppdatere daglig og redigere/vannmerke masse bilder. Men akkurat nå gidder jeg - fra telefonen med Emilian halvsovende på fanget mitt.
Det å være mamma er fantastisk, alle dagene er forskjellige, og jeg vet aldri hva neste dag vil bringe. Emilian har begynt å smile nå, og vet akkurat hvordan han skal smelte mammahjertet mitt. Han har også blitt større - MYE større! Han har vokst over 10 cm i lengden og snart doblet fødselsvekten sin. Han har også lagt opp sin egen døgnrytme, og sover Storslett 7 timer på natta, spiser og får rein bleie, for så å sove 3-4 timer til. Så går vi til manuellterapeut med han, for han har en favorittside han absolutt skal sove på.
Kommer vel en ny oppdatering når det blir pc i hus igjen. Fikk ny i juli, men den streika så ble levert tilbake mot penger.

-xoxo VICTORIA

BILDEDRYSS: EMILIAN 0-1 MND

Som den stolte mammaen jeg har blitt, så tar jeg drøssevis av bilder av stoltheten min hver eneste dag. Gikk gjennom bildene på telefonen nå nettopp, og jaggu har jeg ikke godt over 600 bilder av Emilian fra han ble født og til han ble én måned gammel. Lillegutt vokser seg stor og sterk, og det går fort unna! Da han ble født veide han 2480 gram, og på mandag som var veide han 3405 gram. Nesten lagt på seg et helt kilo! Bildene under ligger i rekkefølge, 27 bilder av stoltheten min - verdens fineste lille prins.

- xoxo VICTORIA

DA EMILIAN KOM TIL VERDEN

Etter å ha hatt kynnere/maserier/modningsrier i 1,5 uke, startet endelig riene på lørdags formiddag 29.06 rundt kl. 13. De startet bare en time etter jeg hadde vært å gått tur med mamma fra kl. 11-12.

De var regelmessige med 5-6 minutter mellom og varte i 40-50 sekunder helt fra starten. Holdt til hos mamma denne dagen fordi Bjørnar var på jobb og at jeg ikke ville være alene hvis jeg skulle å i fødsel. Timene gikk, og de tok seg gradvis opp sakte men sikkert. Klarte ikke å få sove noe spesielt, og litt kjip situasjon å være i, da jeg hadde våknet kl. 02 den natta etter bare 4 timer søvn.



Så i 20/21-tiden på kvelden klarte jeg endelig å sovne, for riene dabbet plutselig av. Etter ca 2 timer kommer mamma å vekker meg for å høre om det gikk bra. HALLO, man vekker ikke noen som innehenter krefter til fødsel! Fikk heldigvis til å sovne igjen, men etter 2 nye timer kommer hun jaggu ta å vekker meg på nytt igjen. Spent kommende mormor som var redd for at jeg plutselig skulle våkne opp med pressrier så hun måtte ta i mot barnet. Haha! Denne gangen fikk jeg ikke til å sovne igjen, da naboene på siden hadde fest. Så sto like gjerne opp og ble sittende å prate med mamma i stua fram til Bjørnar kom bortover midt på natten med fødebag og klær til meg. Gikk i dusjen rundt 06-tiden på morgenen, tror jeg. Ringte vel inn til fødeavdelinga etter jeg hadde vært i dusjen (etter mye press fra både mamma og Bjørnar), og fikk beskjed om å komme inn etter kl. 08 pga vaktbytte.




Dro på sykehuset søndags morgen rundt kl. 08, og hadde bare 2 cm åpning på første sjekk. Fikk også fortalt at hodet var godt festet nede i bekkenet, så hvis vannet plutselig skulle gå, så var det ingen fare. Fikk da velge om vi ville dra hjem siden det ikke var blitt noe mer åpning (var fullt hus på føden og på barsel), men vi satt oss i dagligstua å venta heller der med tanke på å ta taxi flere ganger. Mens vi var der fikk kommende mormor seg noen minutter på øyet, og Bjørnar fikk vel kanskje noen få sekunder før jeg stod å pusta og pesa mens jeg klamret meg fast i en vinduskarm hvor det blåste kaldluft. Det gjorde vondt - trodde jeg hvertfall, for jeg var jo ikke klar over hvilke smerter som skulle komme senere i forløpet.

Ble sjekka igjen etter noen vonde timer, og da klokka var 12:45 hadde jeg fått 3 cm. Da var det ledige fødestuer, så jordmor regna det som aktiv fødsel, så vi fikk tildelt fødestue III. Hadde da så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, så fikk prøve lystgass og ble bestevenn med den allerede på andre rien med den i bruk. Jeg klarte tilogmed å sovne av ved hjelp av lystgassen, og våknet bare og supte lystgass hver gang det kom en rie. Sov i ca èn time, før det ikke gikk lengre.





Så var det ny sjekk igjen rundt kl 16, og da var det bare blitt 4 cm. Og da ba jeg om å få ei stikkpille for å klare meg litt bedre. Den funka altså ikke... Så nok en gang ble jeg liggende å bare supe lystgass. Sendte også en mms til storesøsteren min som lurte på hvor langt vi var kommet. Tok bilde av meg selv med lystgassmasken over ansiktet, hvor jeg holder fire fingre opp. Litt humor må man jo ha, selv når man ligger med smerter man tror man skal dø av.

Plutselig gikk vannet og ble sjekka igjen rundt kl 19, og da va det 5 cm åpning. Da begynte jeg å bli bekymret for å plutselig ikke rekke å få epidural, i tilfelle smertene ble verre enn det de var, Anestilegen ble tilkalt, jeg rakk akkurat å gå å tisse, og så jeg fikk epidural ca kl. 19:30. Lå bare å gråt i senga fordi det var så vondt. Epiduralen funka, så jeg stod med prekestolen i ca 5 minutter før jeg sa til mamma at jeg trodde jeg hadde fått pressrier. Dette var rundt kl. 20. Så når jordmor kom inn igjen, sa jeg til henne at jeg ville gå på do for å tisse, og fortalte henne ikke om at riene var forandret seg. Hehe, måtte jo rekke å få tissa først liksom!

Ble sjekka åpning på rundt kl. 20:15, og da var det blitt 8-9 cm, og fikk lov å begynne å presse sånn smått for å bli kjent med hvordan jeg skulle jobbe med kroppen. De to første riene gikk bra, men så ble det plutselig veldig vondt når babyen kom lengre ned i bekkenet. Så da turte jeg plutselig ikke presse lengre. Det var på det tidspunktet ville jeg ombestemte meg og ikke ha baby lengre, og var livredd for å revne. Men da ble jordmora streng med meg, så ble nødt til å begynne å presse ordentlig. Tårene sprutet alle veier, og rundt kl 20:50 ble det plutselig folksomt inne på fødestua. Pulsen til baby datt veldig på hver pressrie, så da måtte dem hjelpe til for å få han ut fort. Jordmor, gynekolog, lege, Bjørnar og mamma. Jeg ble skrekkslagen og kjefta om at dem IKKE skulle klippe meg nedentil, og at dem heller skulle kutte opp magen å ta han ut selv for det her gadd jeg ikke! Men det skjedde jo såklart ikke, så det ble lagt sugekopp med vakuum på hodet til baby rundt kl. 21, og jeg fikk riedrypp for å få fortgang. Så hørte jeg plutselig noe som hørtes ut som at spjæra etter 3-4 pressrier og jeg husker at jeg spurte om jeg hadde revna. Men neida, det hadde jeg slettes ikke, det var hodet som hadde kommet ut. Så på neste pressrie måtte jeg ta i alt jeg maktet, og plutselig var Emilian ute kl 21:21 den 30.06.13. Så gikk sekundene kjeeeempesakte, for det var ikke lyd i han på ei stund. Han hadde navlesnora i slynge rundt halsen, og i tillegg var den veldig kort og spinkel. Så Bjørnar fikk ikke klippe navlesnora, det tok jordmoren seg av. Jeg lå å sa til mamma flerfoldige ganger at han ikke pustet og hun prøvde å roe meg ned. Så plutselig gråt han, og tårene rant på den nybakte mormoren. De ga han vel ei sprøyte eller noe, i alle fall det Bjørnar har fortalt meg. For jeg husker ikke så mye, da jeg hadde øynene igjen mesteparten av tiden, var helt skrekkslagen og sinnsykt sliten psykisk og fysisk.


Bjørnar var første som fikk holde han etter jordmoren var ferdig med han. Var godt å se pappa og sønn sammen for første gang! Så ble han målt og veid, lille gutten på 45 cm, 2480 gram og 35 cm i hodeomkrets. Den nybakte mormoren fikk holde han etter det. Jeg måtte nemlig sy noen "pyntesting" fordi jeg hadde fått litt skrubbsår, så turte ikke holde han selv i frykt for å plutselig rykke til eller noe hvis det skulle gjøre vondt. Morkaken ble undersøkt etter jeg var ferdig sydd, og der var det visstnok flere infarkter. Den var også liten av vekst, så den ble sendt inn for sjekk. Klokka var vel nærmere 22:30 før han kom i mine armer for første gang. Etter dette er det bare et mørkt hull, har bare svake minner om at broren min var innom...




De første barselstårene kom rundt 00-01, og da følte jeg meg som ei dårlig mor og alt! Han fikk ikke til å suge pupp, så han måtte få erstatning i tillegg til noen få dråper jeg klarte å klemme ut. Synes det var så tungt å ikke kunne bidra med noe med en gang, sliten som jeg var. Etter dette ble det dusjing, overflytting til barsel og hjemsending av nybakt pappa, også tok jordmødrene han for natten så jeg skulle få hvile ut litt. De kom bare innom med han noen ganger i løpet av natten for å gjøre ammeforsøk.



I bunn og grunn var det en fin fødsel, men skulle gjerne vært foruten at pulsen sank, og følelsen av at jeg trodde han skulle dø. Så foreløpig er tanken at han kommer til å bli enebarn, men vi får se. Mye kan forandre seg om uker, måneder og år.

- xoxo VICTORIA

Stikkord:

SØTE SMÅ TÆR

Legger inn et bilde av de søte små tærne til Emilian. Har ikke fått tak i pc-lader enda, så null bilder av hele han foreløpig. Er ikke bare bare å komme seg ut på shopping en drøy uke etter fødsel. Lettere mørbanket både her og der! ;-)

- xoxo VICTORIA

VI HAR FÅTT GUTTEN VÅR

Den 30.06.13, klokken 21:21 kom Emilian til verden. Det var 32 1/2 lange, smertefulle og intense timer, men så utrolig verdt det! Han var en liten kar på 45 cm, 2480 gram og 35 cm i hodeomkrets. Han kom i uke 37+2, og de målte han til å være 18-19% under gjennomsnittet.

Kan enda ikke tro at jeg har blitt mamma, og den nydelige krabaten som for øyeblikket ligger å sover på pappaen sin faktisk er min. Vi nyter tida, og hadde spist han opp hvis vi ikke hadde visst bedre. Hehe! <3

Det kommer flere bilder + fødselshistorie av staskaren min når jeg har fått tak i en ny pc-lader. Vil ikke legge ut bilder uten vannmerking, og fødselshistorien er litt vel lang for å skrive på en liten tlf-skjerm. Men det kommer!

- xoxo VICTORIA

MAGEBILDER UKE 37+1

Bilder i helprofil av magehuset, samt bilder av tigerstripene jeg har fått sålangt. :-)

- Har du strekkmerker?

- xoxo VICTORIA

MAGEBILDER UKE 37+0

I dag er jeg endelig 37+0 på vei, så hvis baby bestemmer seg for å komme blir han ikke regnet som fortidligfødt. Enda en milepæl er oppnådd, og veien til vi blir foreldre er kort. Spennende uker/dager fremfor oss nå!

- xoxo VICTORIA

AVHENGIG AV VANNFLASKA

Vel, mange folk får diverse rare innfall i løpet av et svangerskap. Et av mine rare innfall er vannflaska. Uansett hvor jeg går har jeg med meg ei vannflaske med tut på. Tar den med på besøk til mamma, tar den med i senga om natten, tar den med i dusjen, og har tilogmed tatt meg selv i å drasse med meg vannflaska på toalettet! Vet ille hvorfor, men bare må ha den tilgjengelig. Er heldigvis ikke den verste uvanen jeg kunne fått meg, for vann er bare sunt for kroppen.

- Har du hatt noen rare uvaner eller innfall i ditt svangerskap?

- xoxo VICTORIA

STELLEKOMMODE

Vi holder på med storshopping om dagene, og i dag har blandt annet stellekommoden til lillegutt kommet i hus. Vi kjøpte den på Tøffeliten, og prisen var vel 2799,- om jeg ikke tar feil. God plass til klær, med badekar og stellepute. Er storfornøyd med den!

- xoxo VICTORIA

HØYGRAVID

I dag er jeg 34+5, og nå er det bare 40 dager igjen til termindatoen. Så nå er jeg offisielt høygravid. Ikke lenge igjen til skatten vår er her!

- xoxo VICTORIA

SLØKKIS I STEIKSOLA

Akkurat nå er jeg kjempeglad for at jeg bor i Bodø! Vi er på 6. dagen på rad med nydelig vær, og har hatt 20 grader siden nasjonaldagen. Jeg benytter såklart anledningen til å slikke sol ute i solsenga, så jeg får litt farge på kroppen og slipper å se syk ut. :-) Deilig!

- xoxo VICTORIA

PUS PASSER PÅ MATMOR

Tror pusegutten vår Buster merker at det er noe som skjer med meg. Han er blitt skikkelig kosegutt, og skal hele tiden ligge på magen og brystet mitt for å kose og sove. Deilige monsen!

- xoxo VICTORIA

NÅR MAN HATER Å GÅ GRAVID...

Før jeg ble gravid hadde jeg bygget opp et bilde av hvordan det kom til å bli når jeg endelig skulle få oppleve å bære frem mitt eget barn. Det skulle bli fantastisk, jeg skulle ikke klage, og jeg skulle nyte hver en dag av mirakelet jeg skulle få oppleve. Jeg tenkte negative tanker om de som klagde under graviditetene sine, og synes dem var teite som ikke så alt på den lyse siden - dem var jo de heldigste i verden. Vel, jeg har endret mening om det nå. Jeg HATER å gå gravid, og jeg klager ti ganger mer en de fleste. Jeg gleder meg til å bli mamma, og elsker tanken på å snart få hilse på lillegutt. Men jeg hater likevel å gå gravid. Jeg leier ut kroppen min for 9 måneder, blir proppet full av hormoner, og får se kroppen min forandre seg. Strekkmerker, vektøkning, hovne bein, tusen dobesøk, bekkenløsning, kvalme, oppkast, kviser, raserianfall, melkelekasje, kynnere, spark i ribbeina, følelsen av at magen skal sprenges i stykker, hodepinen, melkeintoleransen, null energi, søvnmangel, hormoner i ubalanse, elendig matlyst, verk på de underligste plasser osv. Lista er lang, og jeg kunne sikkert ha fortsatt i evigheter med negativ dritt om graviditeten. Men det som plager meg aller mest er at jeg ikke kan kontrollere hodet mitt selv lengre. I det ene øyeblikket kan jeg ha en bra periode, og plutselig så svartner det, og jeg ser negativt på alt. Jeg kan eksplodere av sinne og klarer ikke se ting klart. Så kan går jeg plutselig over i depressive tanker, hvor alt er forferdelig, og jeg tror verden ville hatt det bedre uten meg. Jeg er virkelig ikke meg selv lengre. Jeg har mistet grepet over tankegangen min, og har ikke kontroll. Så at det "bare er 11 uker igjen", synes jeg er alt for lenge. Skulle ønske tiden gikk fortere, og at dagene ikke gikk i sirup slik som nå. Når han har kommet på utsida blir ting bedre, det er jeg helt sikker på! Tenk så deilig det skal bli å kunne ha kroppen sin for seg selv, slippe all verken her og der, og kunne få tenke klart igjen. Og ikke minst kunne dulle med min egen, velskapte lille skatt! Jeg gleder meg til å bli mamma, men jeg hater å gå gravid!

Jeg blir sikkert skutt, pint, knivstukket, korsfestet og så hengt etter det innlegget her, men en plass måtte jeg få gjøre av lasset mitt.

- Var ditt svangerskap som du drømte om?

- xoxo VICTORIA

Stikkord:

MAGEBILDER 28+0

Nå er jeg kommet til uke 28 i graviditeten, og er endelig inne i det tredje trimesteret. Tenk, bare 12 uker igjen til termindatoen den 22. juli!

- xoxo VICTORIA

GUTTEMAGEN UKE 27+0

Knipset noen nye magebilder i går da jeg var 27+0 uker på vei. Har ganske liten mage enda, men lillegutt vokser akkurat som han skal og ligger på gjennomsnittet med 0% vekstforskjell.

- xoxo VICTORIA

3D-ULTRALYD

I dag (eller i går siden det er natt nå) var vi på 3D-ultralyd for å få en skikkelig sniktitt av vår lille prins. Det viste seg til å bli en veldig vanskelig prosess, da lillegutt lå med begge beina, ei hånd og navlestrengen plantet i ansiktet. Veldig sjenert liten sjarmør, tydeligvis. Prøvde med isvann, dytting og hopping på gulvet, men han nektet plent å snu seg. Så like sta og trassig som mora er han definitivt! Fikk også regnet ut vekstprosenten hannes, og han lå på 0%, så det ble estimert til at han ble å ligge rundt 3600 gram ved termin, akkurat på gjennomsnittet. Vi fikk med noen bilder og noen filmsnutter, men pga mye forstyrrelser (føtter, arm og navlestreng) ble det et dårlig resultat. Men det vi fant ut av var at han har farens lepper og kjønn, og mine bollekinn - kanskje nesen min også. Alt av organer var fine, så ser ut som en frisk baby. Har ihvertfall laget en liten collage hvor man kan se litt av ansiktet og tydelig at det er en gutt vi venter - var ingen tvil!

- xoxo VICTORIA

Stikkord:

SNILLE KOLLEGAER

Har vært på jobb fra 01:30-04:30 i natt, og hadde ingen til å hente meg etter jobb. Begynte å gå i regnværet, før jeg fort ble stoppet av en annen kollega med bil som sa at jeg bare skulle hoppe inn så hun kunne kjøre meg hjem. Så selv om hun bor så og si på andre siden av Bodø kjørte hun meg hjem så jeg slapp å gå. Tenk så snilt da! <3 Er så evig takknemlig for at jeg slapp å gå hjem fra jobb i natt med vondt bekken og trøtt og sliten kropp. Er så glad og takknemlig at jeg bare sitter å smiler! :-D

- xoxo VICTORIA

Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013

Victoria Jensen



Mitt liv - Min hverdag!

~ VICTORIA ~

Design by

Photobucket

hits