Mitt liv - Min hverdag!
Borgertoget
Iskrem. Denne fikk da pappa, og det lå et hår inni isen, som satt fast under sjokoladen. Deilig å miste alt av matlyst når du nettopp har tatt første jafset av isen du skal kose deg med. Ånei!
Vel, små barn - store gleder. <3 Kransekakepynt <3
Veldig enkelt å få et bilde der man ser normal ut, ja...
<3 Beste kjæresten i verden <3
Ja, enda mer bilder av den fine kronen.
...mer bilder...
HIPP HIPP HURRA!
- xoxo VICTORIA
Vel, livet mitt går som det går for øyeblikket. Humøret er som en berg- og dalbane, så tror jeg er i ferd med å gå inn i nok en depresjon. Jeg har gått på smellen igjen, og er helt på gråten av bagateller. Tenker en del på graviditeten som var, og hvorfor det ble som det ble. Sitter med skyldfølelse for noe som faktisk ikke var min egen feil. Jeg kjenner igjen tegnene fra forrige depresjon, jeg sperrer meg bare mer og mer inne. Rollercoaster feelings!
- xoxo VICTORIA
Vel, som skrevet tidligere måtte jeg dra på sykehuset for å ta en medisinsk abort. Og etter det innlegget, så er det visst enkelte av mine lesere som har blitt provosert osv. Men, leste dere i det hele tatt innlegget? NEI, tydeligvis ikke. For der skrev jeg at årsaken til at jeg måtte ta medisinsk abort var pga noe som kalles "blighted ovum". Altså, jeg hadde en fostersekk i livmoren min, men det var ikke noe baby inni der, for det som skulle bli en baby har dødd for leeenge siden. Har lagt ved bilder så dere selv skal få se at det ikke er noe foster inni der. For hadde det vært det, hadde jeg slettes ikke tatt noe abort, for akkurat det er jeg i mot. Slutt å døm meg uten å lese hele teksten, for det er virkelig det siste jeg trenger nå.
- xoxo VICTORIA
NB! Dette innlegget kan bli i meste laget for sarte sjeler, så burde ikke leses av de som ikke tåler ekle detaljer og slikt.
(25.04.12)Kvelden før: Var på kurs med jobben, og i pausen måtte jeg som vanlig skikkelig pisse. Man pisser jo som en gud når en er gravid. Vel uansett, jeg gikk på do, gjorde det jeg måtte, men etter tørking og slikt, oppdaget jeg jo såklart blod på papiret. Var ikke rødt blod, men var mer sånn "spotting" som man kaller det. Rosa. Ga beskjed til arbeidsgiver, ringte legevakta og fikk lov å dra hjem sammen med kjæresten. Beskjeden jeg fikk hos legevakta var å dra hjem å legge meg og holde meg i ro, og ringe tilbake hvis det ble verre og jeg fikk smerter. Hadde bare vanlige mensmurringer da. Utpå kvelden gikk det fra rosa til rødt, og jeg tenkte det verste. Normal reaksjon.
(26.04.12)Dommedag: Stod opp grytidlig på morgenen for å ringe fastlegen og fikk time der 10:50. Timen kom, og beskjeden jeg fikk var at hun ikke kunne undersøke, men siden jeg nesten ikke hadde vondt og blødde så lite som jeg gjorde, så var det sikkert ingenting. 25% av alle kvinner blør under svangerskapet. Fikk også beskjeden at opp mot 50% av alle kvinner gjennomgår en spontanabort før eller senere i livet. Skulle det liksom berolige meg? Nei! Vel, dro hjem gråtende og følte meg lite verdt. Ikke behandlingen en 19år gammel jente ønsker i sitt første svangerskap. Vel hjemme begynte jeg å lete og søke rundt etter gynekologer her i Bodø som også utførte tidlig ultralyd. På andre forsøket fikk jeg time kl 13:50 på Bodø Gynekologiske Klinikk, og dro dit like etterpå. Kjæresten var selvsagt med! Hadde først en liten forsamtale inne på kontoret til hun som skulle undersøke meg. Etter samtalen bar det til undersøkelse rommet, hvor hun først undersøkte meg nedentil og tok tilogmed en celleprøve. Hun så at alt så fint ut sålangt, og så ut som hun hadde forventet å gi oss gode nyheter etterpå også. Hun startet ultralydapperatet, og under søkte meg. Etter litt sa hun at hun skulle bare "peile seg inn". Men faktaen kom fort. Desverre, det er ikke noe der. Det gikk ca 15 sekunder fra hun ga oss forhåpninger til vi fikk vite at det ikke ble noe novemberdrøm alikevel. Hun printet også ut et bilde, som jeg skulle få med meg hjem. Blighted Ovum kalte hun det. Det vil si at det var en fostersekk der, men ikke noe fosterannlegg inni. Jeg har altså gått gravid uten noe baby inni der. Kroppen har ikke skjønt at det ikke skulle bli noe av, så både fostersekk og livmor har jo fortsatt å vokse. Verden raste sammen, og jeg har aldri vært så knust som jeg var da og i timene etter på. Fikk også beskjed om å møte på sykehuset kl 12:30 neste dag, så skulle jeg få medisinsk abort.
(27.04.12)Medisinsk abort: Våknet tidlig denne dagen også, og brukte tiden på å ringe til fastlege å fortelle de dårlige nyhetene og ringe til "På Vei" for å avbestille timen til tidlig ultralyd. Vi dro på sykehuset, kjæresten var nok en gang med - han har vært til utrolig stor støtte til meg i de siste dagene. På Kvinneklikkens poliknikk i underetasjen fikk jeg nok en ultralyd, for dem skal jo alltid dobbelsjekke dette. Samme resultat, og blir sendt videre opp i 3. etasje for å ta blodprøve for å finne ut blodgruppe. Etter den var tatt måtte vi videre opp i 6. etasje for å få satt igang aborten. Jeg fikk tildelt et enerom (heldigvis!), fikk beskjed om å gå på do å tisse siden jeg ikke fikk lov å reise meg opp fra senga i de påfølgende to timene. Kom en sykepleier inn sammen med en student med 4 abortpiller og 2 paralgin forte til meg. Både studenten og kjæresten min ga jeg beskjed om å gå ut på gangen mens sykepleieren satt i de 4 abortpillene. Dette fordi dem blir satt inn vaginalt, og jeg følte ikke akkurat for å ha flombelysning og publikum mens en villt fremmed person skal pakke noe inn i "mitt hellige". Etter dette kom kjæresten inn igjen. Fikk abortpillene og smertelindrene kl 14:05. Lå bare i sengen å leste i en bok, samt spiste frokost. Kjæresten satt i stolen ved siden av, trofast som han er. Klokken ble både 15, 16 og 17 uten at det skjedde noe som helst. Siden jeg verken hadde vondt eller var begynt å blø og samtidig var oppegående, sendte jeg kjæresten hjem så han fikk litt hvile, samt luftet hunden vår. Klokken ble 18 og klokken ble 19. Skjedde ingenting... Fikk to til tabeletter for å starte aborten, og heldigvis skulle disse sveles ned med vann, så jeg slapp at nok en fremmed person skulle Hadde avtalt at søskenbarnet mitt skulle komme på besøk, så jeg fikk litt mer underholdning enn facebook via telefon og boka som snart er utlest. Klokken 19:30 merker jeg at det skjer noe og under et dobesøk var det ingen tvil. Jeg følte jeg fossblødde. Smertene begynte å komme mer, var mere stikking i magen enn mensmurringer da, ja. Like etter kom søskenbarnet mitt på besøk, og vi gikk ut å tok oss en røyk. Var jo fortsatt oppegående, såklart. Når vi satt ute, kom smertene. Varte i mellom 5-10 sekunder eller noe slikt, men der og da kjentes det ut som noen satt med ei synål eller ligende og stakk gjentatte ganger i magen min. Det var først da, 5 nesten 6 timer etter jeg hadde fått første dosen med smertestillende at jeg følte jeg trengte en ny dose. Det fikk jeg såklart, og etter gjentatte dobesøk hvor klumper, blod og gørr var kommet ut at jeg klarte å legge meg nedpå senga å ta det med ro. Timene gikk jo såklart enda, og jeg var alene. Når jeg nesten hadde sovnet av, kom det en sykepleier inn til meg og ga meg beskjed om at jeg kunne dra hjem igjen nå. Endelig, tenkte jeg. Da var klokken rundt 21:30 - 22:00. Normal innleggelse for medisinsk abort er mellom 4 og 6 timer, jeg var på sykehuset i 10 timer!
Har ingen andre bilder fra dagen enn det jeg la ut i innlegget jeg skrev i går, som dere kanskje skjønner. Er ikke akkurat en begivenhet man ønsker at det skal bli tatt bilder av. Her er hvertfall min historie, og er det noe du lurer på, så er det bare å spørre. Kanskje jeg kan være til hjelp for noen andre i en slik situasjon?
- xoxo VICTORIA
Bli med i Jotex sin konkurranse du også, og få muligheten til å vinne opptil 5000 kroner du også. Gå inn HER!, stem på mitt bidrag og lag design ditt eget etterpå. Lykke til! :)
- xoxo VICTORIA
Lykken har snudd, har lagt nærmere 10 timer på sykehuset i dag (27.04). Skal skrive et ordentlig innlegg om dette i morgen eller en annen dag jeg føler for det. Novemberdrømmen er ihvertfall borte, så jeg skal visst ikke bli mamma i nærmeste framtid alikevel. Jeg har det bra, men er utrolig sliten og lei etter alt som har skjedd.
- xoxo VICTORIA
Vår nordnorske eventyrblanding vurderes omplassert da mangel av tid og energi ikke kan gi han det han trenger. Aiko er en blanding av border collie, svart labrador (far), sibirsk laika, svensk lapphund, buhund og lundehund (mor).
Vi har nå innsett at det ikke var riktig valg å få hund, og da livssituasjonen vår også skal endres, håper vi å finne det riktige hjemmet for vårt hjertegull.
Han blir ett år i juli/august, har ikke korrekt fødseldato på han, da han er en hund uten papirer. Omplasseres KUN til hundevante og voksne personer (helst uten barn) som har en bred erfaring når det kommer til hund.
Det skal også skrives en skriftlig kontrakt, der vi skal ha muligheten til å få hunden tilbake hvis du/dere finner ut at dette ikke var noe for deg/dere likevel. Dette for å forhindre at Aiko blir vandrende fra hus til hus uten å få muligheten til å slå seg til ro og finne sin plass i familien.
Er dette noe for deg, trenger du mere informasjon eller ønsker flere bilder? Send meg en privat melding på facebook, så skal jeg svare så godt jeg kan! :-)
- xoxo VICTORIA
Hva er det viktigste å tenke på når du blir nødt til å omplassere menneskets beste venn? Her har vi tenkt at vi sjal skrive en skriftlig kontrakt med de vi skal omplassere hunden vår til, slik at hvis dem ombestemmer seg eller på et eller annet tidspunkt finner ut at dem ikke vil ha han likevel, skal vi ha han tilbake. Dette for å forhindre at hjertegullet vårt blir en omplasseringshund som vandrer fra hjem til hjem uten å få muligheten til å slå seg til ro, og leve lykkelig. Høres dette rimelig ut eller?
- xoxo VICTORIA
Tenk! I dag er jeg bare ikke 9 uker på vei med vårt kjærlighetsbarn, men vi har også vært sammen i 9 måneder. 9 måneder på godt og vondt, men også de mest fantastiske 9 månedene i mitt liv. Vi har opplevd mye sammen, og dette er bare starten. Nå har vi også fått den gave som å forme et liv sammen. En liten Bjørnar og Victoria. Kjæresten min er den beste i hele verden - for meg. Dette er ekte kjærlighet!
- xoxo VICTORIA
BABYVERDEN.NO:
I dag er det mandag 23. april, og du er 9 uker ut i svangerskapet. Det er 31 uker og 2 dager igjen til din termin, onsdag 28. november.
Vel, nå er det 20 dager siden jeg blogget sist. Og når man får melding på facebook om at folk synes jeg burde blogge igjen, så er det jo bare å hive seg i gang.
Siden sist har jeg blitt litt mer gravid, og synes det sånn smått begynner å bli en liten "babybulk" på magen min. Jeg har vært på min første svangerskapskontroll, bestilt tidlig ultralyd, ny legetime og jordmortime.
Ellers så har røykeslutten gått rett vest, så jeg skader lillebeibis i magen fler ganger om dagen. Svakt menneske med dårlig samvittighet! Men jeg skal jo slutte, jeg må bare klare det. Og hva blir vel en bedre motivasjon enn en liten beibis som vokser inni magen din? Hvis alt går etter planen kommer jeg til å slutte etter tidlig ultralyd, for jeg mener det kommer til å gå opp for meg at jeg virkelig skal bli mor når jeg får sett den lille. Så mandag 30. april kan det hende jeg endelig klarer det. :-))
[ 8+6, tatt på kveldstid ]
- xoxo VICTORIA
Bruker morgenen og formiddagen min på å se jentefilmer. Og vet dere hva? Jeg klarer det uten å grine! Har allerede sett "Another Cinderella story", og nå er det "A Cinderella story: Once upon a song" som er på skjermen. Ikke så meget fantastiske filmer, men de funker når du føler du trenger litt selvpleie og jentetid med deg selv. :)
- Hvilken jentefilm er din favoritt?
- xoxo VICTORIA
OM BARNET
Embryoet er i begynnelsen av denne uken fire uker gammelt, og har en C-form med det store hodet i den ene enden og halen i den andre. Det ligner mer på en reke enn et menneske. Det er umulig å måle embryoet slik du kan måle barnet etter at det er født. Ikke har det bein og det ligger sammenkrøllet. Derfor brukes lengden fra issen til setet som lengdereferanse gjennom store deler av svangerskapet, og vi oppgir også denne på disse sidene (CRL som står for crown-rump-length).
Små sirkler dannes på siden av hodet ? dette er øynene som formes! Ørene begynner også å formes nå. Celler som skal bli til lever, lunger, magesekk og bukspyttkjertel finner plasseringene sine, slik at de er klare til å utvikle organene. Levercellene begynner organdannelsen før de andre. De fleste organene er i ferd med å utvikles, og mot slutten av uken vokser det frem små knopper til armer og bein. Armene vil utvikles i et hurtigere tempo enn beina en stund fremover.
Hjertet fylles med blod denne uken. Frem til nå har det pumpet rundt væske, men nå er det ordentlig blod som går rundt i de små blodårene. Blodcellene dannes i veggen til plommesekken. Blodårene dannes i høyt tempo for å forsyne alle organene som utvikles med næring. Hjertepulsåren dannes også denne uken, og hjertet består av høyre og venstre hjertekammer. Pulsen er på 100 til 120 slag i minuttet. Nå pumpes blodet gjennom navlestrengen slik at embryoet kan kvitte seg med avfallsstoffer og motta næring fra mor. Dette er en rundgang som vil fortsette til barnet er født.
Kilde: babyverden.
- xoxo VICTORIA
Min morgen, eller kveld i følge min døgnrytme, går til å lese i ei ny bok. Fikk låne boken av Silje, kjæresten til storesøsteren min. Idas dans er tittelen. En dypere og tyngre bok skal man lete lenge etter. Jeg klarer bare ikke å legge den vekk. Jeg må kjenne og smake på følelsene som moren til kreftsyke Ida har skrevet ned. Om deres evige kamp.
- Leser du noen gode bøker for tiden?
- xoxo VICTORIA
Nå som hormonene sprudler rundt i kroppen min, legger jeg merke på at smakssansen har forandret seg. Jeg har fått dilla på Is-te med ferskensmak, vann og banan. Som en tideligere cocacoliker er dette ganske merkelig for meg. Colaen smaker ikke det samme lengre, og blir dermed bare drukket når jeg har nattevakt. Og sjokolade, noe så kvalmt!
- Har du fått dilla/stygga på noe i graviditeten?
- xoxo VICTORIA
Legger inn mitt første magebilde her i dag. Vises jo ingen ting, men legger ut så det går ann å se forskjell etter hvert som magen min vokser. 5 dager igjen til lillebeibis hjerte skal begynne å slå, og 16 dager igjen til 1. svangerskapskontroll. Det gledes! :)
[ 4 + 6, tatt rett etter jeg stod opp ca ]
[ Bukseknappen er røket, en smule oppblåst? ]
- xoxo VICTORIA
Min reaksjon;
Onsdags kveld, 21.03.12, fant jeg plutselig ut at jeg skulle ta den testen så lå i baderomsskapet. Litt nølende, tok jeg den, og ble bare sittende å stirre, på våtlinjen som gikk sakte oppover. Strekene kom opp med en gang, og jeg sto nærmest å hoppet av glede, og gledstårene rant. De 3 neste minuttene var jeg nervøs. Det skal jo gå 3 minutter før endelig svar. Og joda, krysset var der fortsatt og jeg kunne puste ut. Lettet, glad, overlykkelig og i ekstase. Aldri hatt en bedre følelse i hele mitt liv. LYKKE!
Barnefars reaksjon;
Da barnefar, Bjørnar, ikke var hjemme i det jeg tok testen og hadde fått svar, var jeg nødt til å ringe og fortelle han det. Han tok ikke telefonen, svarte ikke på meldingen, eller på facebook. Så jeg bare fortsatt, ringte og ringte, til han endelig svarte telefonen. I det øyeblikket, da jeg hørte stemmen hans, brast jeg sammen i gråt. Gledestårer, selvfølgelig. Klarte å klynke ut av meg "Æ tok en test.... Du skal bli pappa, kjære!" Hans rekasjon "Serriøst, du kødda med meg? Eg kommer heim med en gang!" ..... Søteste kjæresten kom hjem, fikk se graviditetstesten, og tørket tårer. Opp til flere ganger.
Mammas reaksjon;
Dette skjedde også over telefon (Herregud, jeg har gjort en "shitty job" med å fortelle de viktigste dette). Reaksjonen var at hun var glad på vårt vegne, og evig takknemlig for at det skjedde nå, og ikke "back in the days". Hun skal bli bestemor igjen, og selvfølgelig gleder hun seg. Hun har også lagt merke til hvor lykkelig jeg er, noe som gjør at hun selv blir mer sikker på at dette er rett for oss. Jeg er jo tross alt minstejenta hennes.
Pappas reaksjon;
Nok en gang, telefonsamtale. Dette var fordi at jeg skulle dra på besøk dagen etter, og jeg ikke ville at alle skulle vite det. Så for å skjule det (det ble skjult lenge, sant?), var jeg bare nødt til å ta det over telefonen, nok en gang. Pappas reaksjon ler jeg av i ettertid. "Det va som å forvent å spis salt, men når du får det i kjæften, oppdaga du at det e sukker..." Såklart ble han glad, og gleder seg nok til å bli bestefar igjen han også.
Øvrig slekt og venners reaksjon;
[ Et bilde sier mer enn tusen ord! ]
- Noe annet dere lurer på?
- xoxo VICTORIA
Vel, da er tiden kommet. 4 uker og 6 dager på vei, og lever i ekstase. Det var ikke akkurat planlagt, så vi gikk ikke inn for å bli gravid. Men som dere kanskje ser, så gikk jeg heller ikke på prevansjon. Jeg skal bli mamma! Foreløpig termin (menstermin) er 28. november 2012. Vet det er fryktelig tidlig å gjøre det offentlig, men jeg vil heller dele gleden med alle andre rundt, enn å bare være lykkelig alene. Og barnefar, det er verdens beste sukkerklump, det. Dette er vi så klare for!
[ Første testen ]
[ Andre testen ]
- Skal jeg lage et eget innlegg om reaksjonene?
- xoxo VICTORIA
Sendte jo inn den elskverdige laptopen min på reperasjon for en uke +/- siden. Og i dag fikk jeg melding fra Elektro.
"Att Jensen. Ta kontakt med butikken, så kan du få ut ny pc på forsikringen. Husk egenandel kr 400,- + evnt ny forsikring visst ønskelig. Hilsen ELEKTRO BRUNE OG HVITEVARER AS"
Så, da ser det ut som det blir ordentlig blogging på meg igjen. Jeg gleder meg til det, for å si det mildt. Kanskje jeg kan ta opp noen viktige temaer og rett og slett få en bedre start på bloggen min igjen.
Tror smilet mitt er noe ala dette nå, bare med alle tennene. (Førsteklassebildet mitt)
- xoxo VICTORIA
Feberen har minsket, men smertene er verre. Det evige trykket i ørene, den såre halsen, og de betente bihulene. Aouch, sier jeg bare. Frokosten min ble ihvertfall paracet, ibux, penicillin, kvikklunsj og saltvannsspray.
- xoxo VICTORIA
